Akkurat Her, Akkurat nå!
19/12/2007
FORESTILL DEG ENDA EN GANG…..
Forestill deg planeten vår. Den er fremdeles en fallen planet. Du venter fremdeles på dagen da «hvert kne skal bøyes og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre.»
Her og der, spredt rundt om på kloden, finnes utposter av himmelens liv. De er menigheter. De sprer seg utover i byer og landsbygder. La oss tenke oss et åndelig glimt av planeten ved å zoome inn fire guddommelige utposter på samme tidspunkt. Her er noen mulige scenarioer. *******
Byen er akkurat i ferd med våkne å opp. I øst kommer sola sakte over horisonten og bader åsene med et rosafarget morgenlys. I vest er de canadiske fjellene knapt synlige mot den den ennå mørke himmelen. Men de fem mennene som har møttes i en dagligstue er ikke oppmerksomme på morgenens skjønnhet. I stedet glimter det av himmelens skjønnhet i hjertene deres mens de ligger på knær tett sammen i en klynge. Om få minutter må to av mennene hoppe på toget inn til byen til den store kjemiske fabrikken hvor den ene arbeider som regnskapsfører og den andre som forskningstekniker. En annen skal kjøre til et varemagasin hvor han arbeider som bestyrer. De to unge mennene er studenter ved universitetet. Ingen av dem har undervisning før på ettermiddagen og trengte ikke å stå opp så tidlig, men de ønsket å delta på dette møtet. Som de andre i gruppen sanser de livet når de er sammen med brødrene og søstrene, et liv som kan skje hvor som helst til alle døgnets tider. Men denne morgenen, i alle fall for disse fem mennene, skjer det nå i dette rommet.
Denne spesielle forsamlingen hadde kommet sammen ganske spontant kvelden før etter at en av mennene hadde spurt om noen av dem ville være med og be med ham om noen utfordringer i arbeidet. Da de ankom for en time siden, spiste de først en hurtig frokost og begynte så å snakke stille sammen. En av brødrene delte ett oppmuntrende ord fra skriften og en annen fortalte om hva han hadde erfart gjennom noe lignende i jobben sin. Deres enkle bønner endret seg fort til en takkebønn med lovprisningsord fri for religiøs sjargong. Nå ligger de på knærne og har startet med å be for brorens utfordrende dag. På innsiden av mennenes hjerter har «Morgenstjernens Lys» stått opp, akkurat som solen! ******
Så zoomer vi inn en annen utpost åtte timer mot øst. Sola har akkurat passert toppen på den klare himmelen og sender sin skimrende hete inn i den lille byen nedenfor. Det er midt på ettermiddagen og tid for pause i dette middelhavslandet. Butikker og verksteder lukker for et par timer. Arbeiderne drar hjemover for å innta sitt hovedmåltid for dagen og en velkommen hvil før de returnerer til arbeidsplassene sine for å arbeide fram til kvelden. Det er stille overalt nå.
I en lokal menighet i denne byen har brødrene og søstrene oppdaget at ettermiddagen er en ideell tid å møtes. Da møtes de ofte i små grupper i hjemmene hvor de spiser, oppmuntrer og synger sammen. Men i dag er det noen av brødrene som foreslår at alle møtes i en liten park nær byens sentrum.
Mens fem menn ber i en stue i Canada, er på samme tid en betraktelig større gruppe troende samlet i en park i det sørlige Spania. Gatene er stille så forsamlingen tiltrekker seg lite oppmerksomhet, bortsett fra noen tilfeldige nysgjerrige blikk fra dem som går forbi. De troende er fornøyd med få en stund hvor de kan være relativt anonyme. I de siste årene har de vært gjenstand for økende kritikk og rykter i byen. Det er sterke tradisjoner i denne kulturen. Noen av tradisjonene er tusener av år gamle, så når en gruppe mennesker bestemmer seg for å leve livet sitt på en annen måte, kjenner både naboer, arbeidskolleger og familiemedlemmer seg litt truet. Menigheten hadde kjent seg presset av en spesiell utrivelig motstand i det siste, og dette var grunnen til at noen av brødrene hadde forslått at det ville være en fordel å bruke middagspausen slik at alle kunne møtes for nødvendig oppmuntring og ledelse. Hver person eller husholdning hadde brakt med seg mat til å dele med hverandre. Noen hadde forberedt usyret brød og vin så de hadde brukt mye av den første timen til å minnes Jesu offer for dem, og minnet hverandre om hvorfor de elsket Ham og takket Ham for at Han hadde elsket dem først.
Nå er det noen som åpner en bibel og begynner lese fra 1.Peter. De leser om deres «nye fødsel i et levende håp» på grunn av «Kristus’ kostbare blod», om hvordan Han er en «levende Stein – avvist av mennesker, men utvalgt av Gud og kostbar for Ham», og hvordan de også er «levende steiner, bygd inn i et åndelig hus for å være et hellig presteskap». De leser om «å lide som en kristen», «å gjengjelde ondt og fordervelser med velsignelser», om «å være forberedt på å svare», og om at «Guds ånd skal hvile over dem» når de blir «fornærmet for Kristi navns skyld». Ånder begynner å sveve i den spanske parken - samtidig som de svever i det canadiske dagligrommet. *****
Samtidig er det to menn som spaserer mot hovedkrysset i en afrikansk liten by. De passerer et lite utendørs marked hvor salgsbodene vanligvis blir satt opp hver morgen hvor de selger egg og noen ganger kyllinger fra sin lille hønsefarm. De smiler og nikker til noen trosvenner og går videre. De vet at deres brødre og søstre ber for dem. Akkurat nå er de partnere i noe som er mye mer kjært i deres hjerter enn forretningene deres. Ved byens viktigste gatekryss finnes dens eneste bensinstasjon som gir service til alle slags kjøretøyer som passerer, en tilfeldig lastebil, en bil fra det offentlige eller noen turister. Det er også hovedstedet hvor byens tiggere kommer sammen i håp om at en turist vil gi dem en mynt eller en matbit. De to mennene som vandrer mot bensinstasjonen ser etter en spesiell tigger. De så han for første gang i går. Han var en nykommer – en ung gutt, kanskje åtte år gammel, med et stort stygt arr i panna. I går sa han ingenting – han bare beveget munnen for å vise at han var sulten. De hadde gitt han den eneste maten de hadde, matpakkene deres. Han hadde glimtet til med et takknemlig smil og løpt av gårde. Ettersom dagen hadde gått hadde mennene jevnlig snakket om gutten. De hadde sett tiggere før, men det var noe spesielt med denne gutten. Et bilde som de ikke klarte å glemme var hans skitne fillete T-skjorte, dekorert med et bilde av djevelen som smilte hånlig og en gudsbespottelig frase. Sannsynligvis var dette den eneste T-skjorta han hadde båret i måneder, om ikke år. Kvelden før hadde mennene bedt menigheten komme sammen for å spørre Jesus om visdom for hva de skulle gjøre med denne gutten. Gavene i Legemet var åpenbare denne kvelden – å skille ånder, hjelpsomhet, generøsitet, lederskap og undervisning. Tilslutt var det noen som satte ord på tanker som tilsynelatende alle hadde. Alle nikket, smilte og klappet.
Så i dag er de to mennene på vei tilbake til bensinstasjonen for å finne denne gutten. De bærer på en pakke med ris og fisk sammen med en ren og hvit skjorte. I dag vil de snakke med ham. Og hvis de finner ut at han er et foreldreløst eller et forlatt barn, som de mistenker ham å være, så har de noe annet de vil tilby han; et nytt hjem. *****
Seks tidssoner lenger øst finnes det en nasjon av øyer. Solen har for lengst gått ned i retning av det asiatiske fastlandet, men noen dusin troende – unge og gamle menn og kvinner – er samlet på stranda. Over dem er den tropiske natta i ferd med å danne et blinkende vakkert scenario, men denne gruppen legger knapt merke til det. De er fokusert på silhuettene til en mann og kvinne som vader ut noen meter fra stranda. Mannen er en betrodd og omsorgsfull bror, en sterk leder som er blitt kjent for å ta modige beslutninger i en fattig bydel hvor flesteparten av dem i menigheten bor.
Liksom de fleste steder på vår planet så er også denne nasjonen fylt med religiøse tradisjoner, og denne menigheten har mottatt sin del av opposisjon og sladder. Noe av fiendtligheten hadde kommet fra denne kvinnen som nå vader ut i vannet. Hennes biologiske søster ble gjenfødt for ett år siden og for familien hennes hadde dette kjentes som et svik mot tradisjonene deres. Dess mer den nye kristne hadde snakket om sin tro på Jesus, dess sintere hadde hennes foreldre og søsken blitt. Denne kvinnen, som nå står i vannet opp til midja i det varme vannet i Mindanao sjøen, hadde vært den verste av dem. Hun hadde vært kilden til ville rykter som anklaget medlemmene i denne menigheten i fattigkvarteret for å ha utnyttet og misbrukt søsteren hennes. Hun hadde blitt drevet ut av foreldrenes hus og bodde nå hos et ungt par i menigheten. Sladderen hadde skadet mange.
Men for kort tid siden ble spebarnet til den negative søsteren syk med høy feber. Søsteren og hennes ektemann hadde våket over babyen en hel uke og mistet håpet da babyens helsetilstand forverret seg. I desperasjon dro hun til sin kristne søster og tryglet henne om å be for barnet sitt. Den unge kvinnen brakte seks medlemmer av menigheten med seg, inkludert den eldre broren som nå står i vannet sammen med babyens mor, og sammen bad de for den lille babyen. De knelte rundt den lilles seng og bad til langt ut på natta. En time over midnatt slapp feberen, og om morgenen fikk han igjen appetitten og glimtet i øynene. Kvinnen brøt sammen i tårer og kysset hendene og føttene til dem som hadde bedt for ungen i de himmelske sfærer. Gjennom de neste dagene hadde de troende delt de gode nyhetene om Jesus med familien, en Jesus som er levende og tilgjengelig for Sitt folk; Immanuel, «Gud med oss.»
Nå gav kvinnen sitt liv til Jesus. Hennes ektemenn syntes heller «ikke å være langt fra Guds rike». Stående i vannet - gir hun avkall på sitt liv med egoisme og synd, og ber Jesus tilgi henne for å ha forfulgt Ham. Hun bekjenner Han som sin Herre. Mannen som står ved hennes side «begraver» henne i vannet og «reiser» henne opp igjen for å vandre i et nytt liv med Jesus. Nå bryter Menigheten ut i sang! *****
Virker disse glimtene fra menigheten i det tjueførste århundret gode for deg? De burde det. Du er født til dette livet - hvis du virkelig er blitt «født fra oven». Men hvis du er som de fleste andre mennesker, er ikke din eksistens veldig lik disse bildene. Vi forstår selvsagt at du kan ikke bare knipse med fingrene dine og forandre miljøet ditt slik at det blir slik vi har beskrevet her. Men lengter du etter det?
FORESTILL DEG OG SPØR!
Hvis du ønsker å erfare et «akkurat her, akkurat nå» liv med Jesus i Hans menighet, så handler det ikke om å starte i den siste religiøse bevegelsen eller siste mote. Beklager! Du er fri til å prøve hvis du ønsker, men vi er her for å fortelle deg at det ikke vil fungere. Guds rike blir ikke bygd på den måten.
Den første Eden, hvor mannen og kvinnen vandret og snakket med Gud i ydmyk underkastelse og tillit, var ikke produsert av en religiøs bevegelse eller et fem-trinns program. Mennesker skaper programmer; Gud skaper Edens hage.
Første Mosebok er et majestetisk omfattende portrett, malt med brede livlige pennestrøk av en Gud som ved sitt eget råd besluttet å skape et helt univers utav ingenting. Han valgte å skape en hage på en planet og plasserte en mann og en kvinne i den. Han bestemte seg for å besøke hagen og vandre sammen med dem. Etter syndefallet forsøkte menneskene «å bygge et tårn som skulle nå til himmelen». Menneskets første «program» hadde høye ambisjoner, men det slo ynkelig feil. Gud sørget for det.
Den andre «Edens-hage erfaringen», da menn og kvinner vandret og snakket med Gud langs støvete veier i Judea, var også Hans suverene handling. Ingen brakte Jesus til jorden. «Ikke si i ditt hjerte, «Hvem vil stige opp til himmelen? (dvs, for å bringe Jesus ned)» (Rom.10:6). I stedet, Jesus «så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.» (Fil.2:6-7). Jesus kom av sin egen vilje. Hans kjærlighet og ydmykhet brakte Han inn i fellesskap med menneskene enda en gang.
Den tredje «Edens hage», da menneskene enda en gang nøt et intimt vennskap med Gud innen menigheten, var det igjen noe Han hadde skapt. Den første menigheten var ikke produsert av religiøs iver; faktisk var religionen i ubarmhjertig opposisjon til den. Den oppstod ved at Jesus suverent utøste Sin Ånd over menneskeheten. Dette var ingen «menighetsplanting» markedsført ved markedsføringsprinsipper innen kirkevekstbevegelsen og utstyrt med det siste innen religiøs teknologi.
Det vi kaller pinse skjedde da en uskolert ordinær mann stod fram for å forklare at han og hans venner ikke var fulle – og noen minutter senere……. lovte tretusen mennesker å følge en henrettet person som hadde gjort seg skyldig i en grov forbrytelse.
Menigheten var født av Den Hellige Ånds kraft. Ingen programmer, uansett hvor gode intensjonene har vært, har aldri noen gang siden vært noe annet enn billige etterligninger av Guds suverene makt.
«Jeg vil bygge Min menighet», har Jesus deklarert. Han har bygd før. Han kan bygge igjen. Når alt kommer til alt så var menigheten Guds ide! Hans intensjon var at nå, gjennom menigheten; «skulle Guds mangfoldige visdom bli kunngjort …. for maktene og åndskreftene i himmelrommet, etter Guds evige forsett, som han nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre» (Ef.3:10-11).
Guds overraskende intensjon er å demonstrere Hans visdom gjennom frelste mennesker, knyttet sammen gjennom nære relasjoner, med hverandre og med Ham. Guds visdom er mangfold. Det er en juvel med talløse fasetter. På en eller annen måte skal nettverket av relasjoner i menigheten demonstrere hver fasett i denne juvelen. Maktene og myndighetene i de himmelske sfærer er vant med det sørgelige synet av menneskeheten som; «dumme, ulydige, forførte og gjort til slaver av alle typer lidenskaper og gleder» idet de lever i «misunnelse og ondskap, er hatet og hater hverandre» (Tit.3:3). Men når maktene og myndighetene ser et eksempel på frelste mennesker som er knyttet sammen med kjærlighetsbånd, hengivenhet og ydmykhet, så merker de seg det og undrer seg over Guds visdom, at Han kunne tenke ut og gjennomføre et slikt mirakel. Og dermed er det riktig å tenke seg Guds menighet slik vi har gjort. Det er derfor svært viktig å be Ham om å fullføre Sin intensjon i din by og rundt kloden. «Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter! Amen.» (Ef.3:20-21).
Guds intensjon er å bygge menigheten. Og Han spør deg - om du kan tenke deg og spørre Han - om å fullføre Hans hensikt på planeten jorda, inkludert nasjonen og byen der du bor. Hans plan er å gjøre mye mer enn det du klarer å spørre om, ikke ved å «velsigne» noe slags bevegelse eller program på noen slags utvendig måte, men ved å arbeide i Sitt folk.
Så tenk over dette….og be!
GUDS RIKE ER GUD INNE I DEG
Da Adam og Eva falt i synd ble det gjort alvorlige skader på det fysiske universet. Det ble forbannet med torner, smerter og død. Men den største skaden skjedde inne i menneskene. De hadde ønsket uavhengighet fra Gud, og de fikk det. Deres hjerter, som engang hadde vært fylt med tillit, kjærlighet og underkastelse, fløt nå over med stolthet, frykt og fremmedgjøring. Hvis vi ønsker å returnere til Eden-livets vandring med Gud, er det de indre skadene som først må repareres.
Menigheten er et indre Kongedømme:
«Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere.» (Luk.17:20-21)
I menigheten blir forbannelsen reversert. Det er en sfære som menneskene går inn i bare når de gir avkall på uavhengighet fra Gud og erkjenner deres dype, dype, dype behov for Ham. I stedet for å dele opp livet i «hellige» og «verdslige» avdelinger, bringer de sine liv under Hans autoritet og velsignelse. I stedet for forgjeves prøve å møte Gud i et tempel laget av stein, så møter de Han i et bosted laget av underkastede menneskelige liv.
I menigheten får menn og kvinner «omgjort» den forferdelige avgjørelsen som Adam og Eva gjorde i Edens hage, og som vi også egentlig har gjort i våre egne liv. I menigheten går menneskene tilbake til veikrysset. Men denne gangen velger de veien som er mindre brukt.
Det var en tid da menneskene ikke ble «gjort religiøse» ved å repetere en bønn som de kunne utenat eller å si seg mentalt enig i ett sett prinsipper. «Omvendelse» ble sett på som å bytte kongedømmer. Det var å gi avkall på ett sett lojalitet og omfavne et annet. Det var å bli «begravet med Kristus» i Hans død og bli reist opp «til et nytt liv i Hans oppstandelse». Det betød å bli en annen person – en ny skapning.
Har denne erfaringen blitt din? Har du blitt omskåret i hjertet da du lærte at Gud skapte «denne Jesus, som du korsfestet, både til Herre og Frelser»? Har du avvist den gamle måten å ha kontroll over din egen tid, penger, vennskap og prioriteter? Har du plassert alt dette under Jesu’ kontroll? Har du gått inn i et vennskap hvor du elsker å adlyde Ham, slik at når du skuffer Ham er det første du gjør; å løpe tilbake til Jesus og gi Ham livet ditt på nytt?
Hvis dette ikke har blitt ditt liv – så kan det bli det nå!
Dette er den eneste måten du kan «vandre med Gud i den kjølige delen av dagen». Livet som Adam og Eva nøt sammen med deres Skaper i Eden, eller det som Peter og Jakob og Johannes og Mary Magdalena nøt sammen med Jesus i Galilea, eller det som tusener av frelste menn og kvinner erfarte med Jesus og sammen med hverandre i den tidlige menigheten, kan bli ditt. Men det kan bare skje om du avviser å leve et liv uavhengig av Gud – avvis også religiøs selvtilfredshet – og gå tilbake til den tilstanden i hjertet som du ble skapt for.
Hvilken som helst «menighet» som ikke er basert på at hvert medlem lar Jesus få styre deres hjerter som Konge, er ikke den menigheten vi leser om i Det nye testamentet. I sluttanalysen spiller det ingen rolle om du lever i den religiøse forsamlingen som er den mest uformelle, vennligste og minst tradisjonelle på jorda.
Hvis Guds rike ikke er inne i deg, så er det du har, ikke Guds rike!
Så begynn der. Se for deg menigheten. Spør Gud om den. Og posisjoner deg selv til å være en del av den ved å underkaste ditt hjerte under Hans kontroll. Deretter, be andre om å gjøre det samme.
GUDS RIKES SÅKORN
«Guds rike er inne i» folks hjerter som virkelig har mottatt Ham som Konge. Forhåpentligvis er du en av disse menneskene. Og forhåpentligvis så skjønner du at du også må ha den Ånden som er blitt deponert i disses hjerter. Dette er et sammenflettet nettverk av relasjoner som utgjør det «hellige stedet» hvor du kan vandre med Gud.
Tenk deg et vakkert mosaikkportrett av Jesus. Det er et mesterverk som favner mot, følsomhet, ydmykhet, edelmodighet, autoritet og kjærlighet i Hans ansikt. Hver enkelt individuelle bit inneholder i seg selv bare en meget liten bit av portrettet. Hver bit utgjør en viktig del av mosaikken, men de trenger hverandre og de trenger å bli forbundet med en mesters hånd for å skape bildet.
Mosaikken er menigheten. Som Paulus skrev, «For vi er hans verk…..» (Ef.2:10). Hvis du er født på ny, er DU en av disse bitene. Kristus er i deg, ditt «håp om herlighet.» Men det bildet av Kristus som du portretterer i isolasjon, er meget begrenset. Den Hellige Ånd har lagt ned en gave som er en enestående liten bit av Jesus i deg. Men for å få det fulle bildet trenger du å bli plassert side om side med andre «biter». Dette er den eneste måten som du og de andre kan erfare Jesu nærvær på en fullstendig måte eller demonstrere Hans nærvær for en vantro verden. (Oversetter:1.Kor.12).
Jesus befalte oss: «Elsk hverandre. Som Jeg har elsket dere, slik må også dere elske hverandre» (Joh.13:34-35). Da Jesus kom til jorda avviste Han fristelsen om å demonstrere Hans storhet for en vantro verden gjennom imponerende reklamestunt - som å kaste seg selv ut fra tempeltaket. Han visste hva som var Hans Fars vilje. Han forstod at Guds intensjon var å demonstrere sin mangfoldige visdom «nå, gjennom menigheten». Jesus stilte sitt eget hjerte fullstendig på linje med Sin Fars hjerte. Han investerte sin energi, ikke ved vise seg selv gjennom imponerende oppvisninger av mirakuløs makt, men ved å bygge en menighet - et nettverk av mennesker som elsker hverandre.
Kjærligheten som Jesus snakket om i Det nye testamentet (på gresk; agape) var ikke en overflatisk følelse. Det var en praktisk, dynamisk overgivelse og hengivenhet om å elske en annen person til tross for at følelsene tilsier det motsatte! Jesus demonstrerte dette livet dag inn og dag ut i førti måneder sammen med sine disipler. Han fødde dem, underviste dem, irettesatte dem, tilgav dem, vasket føttene deres og åpnet sitt liv vidåpent for dem. Han nektet seg komfort, privatliv og fordeler bare for å være sammen med dem. Han la ned sine egne rettmessige behov for å møte deres behov. Og så, etter å ha demonstrert denne agape-kjærligheten i tre og et halvt år, kalte Jesus dem til å leve på samme måte sammen med andre. Bare på denne måten kunne Guds visdom bli synliggjort - «nå, gjennom menigheten».
Dette er din oppgave, hvis du velger å akseptere den; å legge ned ditt liv for andre, slik Jesus gjorde.
Selvfølgelig er det mange ekte gjenfødte mennesker som gjenkjenner seg i den lille mosaikkbiten som vi snakket om, hvis farger er lyse og sanne, men som ikke er lagt sammen side-ved-side med andre mosaikkbiter på en meningsfull måte. Det kan være andre mosaikkbiter omkring deg, men det kan være vanskelig å vite sikkert hvem de er. Du kan ikke gjøre deg opp en mening om hva en annen person er laget av bare ved å stirre på ryggen eller bakhodet til vedkommende i benkeraden foran deg en eller to ganger i uka, eller ved å betrakte ham eller henne når de løfter hendene og svaier med en tilbedelse sang, eller til og med høre deres innsiktsfulle kommentarer i «menighetens» dagligstue. Så hva kan du gjøre?
Du må begynne et sted. Og hvis du ikke allerede har begynt, hva er det du venter på? Som Jesus, trenger du å fornekte deg selv, åpne livet ditt vidåpent og skape plass for andre i det. Du må ignorere alle kjøttets instinkter og begynne å bryte ned skillene mellom avdelingene i livet ditt. Det handler ikke om å «bli mer overgitt» og innvie flere av døgnets timer til «menighetsliv» på bekostning av ditt «familieliv» og «bønneliv» og «arbeidsliv». Du må begynne å sammensmelte dine verdener til ett enkelt liv!
Du må praktisk starte med å rearrangere dine prioriteter og vaner slik at andre mennesker kan passe inn. Finnes det noen måte å få til ansikt-til-ansikt-tid med dine brødre og søstre gjennom dagliglivet? Kan du arrangere felles bilhold eller lunsj for å være sammen med andre troende? Kan du gjøre shopping eller andre ærender sammen med andre disipler? Kan du bli med på en ligakamp som din venn trener og hvor hans sønn spiller fotball? Kan du til og med hjelpe til som frivillig? Kan du skrive inn barnet ditt i den samme fotballklubben slik at barnet til enda en troende spiller der - selv om det betyr noen minutter lengre kjøring? Er du villig til å gjøre disse - og tusen andre «små» ting, for å fjerne skillene i livet ditt og begynne å sammensmelte ditt liv med andres liv? Og når du åpner opp ditt eget liv, vil du åpne opp hjertet ditt også? Vil du sette deg i en sårbar situasjon ved å bekjenne dine synder og be om forbønn slik som bibelen foreskriver? Vil du risikere å bli involvert i problemer ved å stille spørsmål om ekte bekymringer du har for dine brødre og søstres liv? Vil du bruke tid til å hjelpe dem? Selvfølgelig er dette mulig uten å hevde at «det kreves to» eller flere for denne «dansen».
En trist arv fra kristendommen er at nesten alle hevder å være en kristen. Til tross for historiens overveldende bevis på det motsatte så ser alle land i den vestlige verden på seg selv som en «kristen nasjon».
Vitenskapelige undersøkelser foretatt av Gallup og Barnagruppene de siste årene vitner om dette. Nær ni av ti amerikanere (88%) sier de føler «seg akseptert av Gud», og de fleste av disse (84%) hevder å være kristne. En stor majoritet av amerikanerne (72%) hevder de har gjort en «personlig overgivelse til Jesus Kristus som har vært viktig for deres liv i dag». De fleste av amerikanske voksne (62%) føler at de ikke bare er religiøse, men er «dypt åndelige». De tenker på religion som «svært viktig» i sitt personlige liv og sier at de «tror at religion kan gi svar på alle, eller de fleste, av dagens problemer.» To tredjedeler sier at de tilhører en eller annen religiøs forsamling. Minst halvparten oppsøker en gudstjeneste nesten hver uke. Halvparten av amerikanerne sier de er blitt «gjenfødt eller har hatt en født-på-ny erfaring» - det vil si, et «vendepunkt i livene deres da de overgav seg selv til Jesus Kristus.»
Den triste sannhet er at de fleste av disse menneskene tar feil. Vi er ikke fordømmende; vi bare slår fast det som er åpenbart. Tenk over dette: Over en kvart milliard amerikanere tror de er kristne og har det greit med Gud. Men ifølge Jesus selv kan de simpelthen ikke ha rett alle sammen. Faktum er at de fleste av dem må ta feil. «Hvis vid er porten og bred er veien som leder til destruksjon, og mange går inn på den», er det ufattelig at bare en liten brøkdel av menneskene i en av de mest befolkede nasjoner på jorda er på den brede veien. Og hvis «liten er porten og smal er veien til Livet, og at få finner den», så har de fleste av de hundreder av millioner, som tror at de er på den smale veien, tatt fullstendig og tragisk feil.
Så bli ikke skuffet hvis mange av de menneskene som du inviterer inn i ditt liv sier «nei takk». Og gi ikke opp om noen av dem som virker entusiastisk i begynnelsen visner bort når de får motgang, eller om de har det for travelt på grunn av livets rikdommer, bekymringer og gleder. Jesus sa at mange kom til å bli slik (Luk.8:1-15). Så når du møter slike mennesker – og det vil du – trenger du å ha mot og evne til å skille ånder og gå videre. Kanskje de endrer seg i fremtiden; du ville elske det hvis de gjør det, men nå trenger du å så Guds rikes såkorn så vidt omkring som mulig i ditt nærmiljø.
Du kan ikke kontrollere valgene andre gjør, men du kan kontrollere dine egne. Og du kan begynne å be til Gud om nød for Hans menighet, og posisjonere ditt liv slik at du blir en del av det ved å fjerne oppdelingene i livet ditt og invitere andre inn.
SKAPE VISJON
I resten av ditt liv kan du innvie deg selv til å skape visjoner i menneskene omkring deg. Din visjon for det som kalles; «det kristne livet» eller «menigheten», trenger ikke være begrenset av hva du personlig har sett eller erfart. Gnisten av tro i ditt eget hjerte trenger virkelig ikke – og må ikke – bli slukket av noen annens lave visjon. Din visjon skulle ikke engang bli begrenset av hva det første århundrets menighet erfarte. Tenk deg deres erfaring og tro på Jesus, sikt så for noe høyere – og aksepter ikke noe mindre - enn det som de opplevde.
Guds ord setter standarden. Gjør til ditt mål i livet å leve slik Han har beskrevet. Legg lekta på det nivået og avvis å senke den. Ikke la dine feil, svakheter, dårlige erfaringer eller spørsmål få deg fra å stole på Gud. «La Gud være sannhet og vært menneske en løgner».
Hans ord betegner en menighet hvor Hans gaver skal «utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp - inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til Ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde» (Ef.4:12-13). Dette betyr; «det fulle mål av Kristi fylde»! Det er et helt univers av potensiale i denne frasen. Men den trenger å bli virkeliggjort på planeten jorda. Og Guds ord sier det er mulig!
Jesus snakket om en menighet som seirer over forfølgelse, forræderi, hat og svik, som «holder ut helt til enden» og som «bringer evangeliet om Guds rike som et vitnesbyrd ut til alle nasjoner» før enden kommer (Matt.24:4-14). Han sa at Han ville bygge en menighet som står imot dødsrikets porter (Matt.16:18). Om hverken du eller jeg har sett en slik menighet, så forandrer ikke det noe av det som Jesus sa. Guds eneste Sønn tok aldri feil!
Den siste boken i Bibelen forutsier et bryllup mellom et Lam og Hans brud, menigheten:
«Halleluja! For Gud Herren, Den Allmektige regjerer som konge! La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger.» Åp.19:6-8.
Den menigheten kommer. Du er kanskje ikke i stand til å markere den på kalenderen, men du kan markere den i ditt hjerte. Er du den typen person som «ser fram til Guds dag og arbeider for å få den til å komme tidligere»? Da er du også en som kan leve «et hellig og gudfryktig liv» for å forberede den (2.Pet.3:11-12). Du kan stole på Gud og be Ham fremskynde klargjørelsen av menigheten for den dagen. Du kan fullstendig overgi ditt hjerte, vilje og liv til Ham, og ønske Ham velkommen til å regjere som Konge over hvert øyeblikk i ditt liv. Du kan strekke deg ut og lære å elske andre. Og du kan nære i ditt hjerte – og i hjertene til alle rundt deg som vil høre på – en visjon for hva Gud ønsker å gjennomføre på denne planeten, «nå, gjennom menigheten.»
Rent praktisk kan du dele disse og andre skrifter med dem rundt deg og be dem om å love seg selv å se ordene bli en realitet. Du kan forsiktig dele ut utvalgte bøker eller lydopptak av undervisning som vil kaste en visjon om en ekte vandring med Jesus inn i menigheten. Og du kan med årvåkenhet, med visdom og flittighet, bygge relasjoner med brødre og søstre i andre byer eller nasjoner som deler din visjon om å erfare Jesus i menigheten.
Her er noen gode råd: - Styr klar av alle som ønsker at du skal bli med på noe eller som «selger Guds ord for penger». Ikke hopp på enhver bandvogn som oppmuntrer deg til å forlate ditt ansvar der du er for å hjelpe folk andre steder. Og forhåpentlig går det bra uten at vi trenger å si at hvis du surfer på chatterom og oppslagstavler på søken etter «kristent fellesskap», «leter du etter kjærligheten på alle gale steder».
Likevel, du trenger fellesskap med mennesker som vil hjelpe deg med å beholde din egen visjon løftet, mens du hjelper andre. Så gå ut!
SØKE EN BEDRE BY
Det første-århundrets menighet ble født gjennom lidelse. Paulus skrev noe svært merkelig til Kolosserne: «Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for Hans kropp, som er kirken (Menigheten)» (Kol.1:24). Like før Jesus døde erklærte Han, «Det er fullbrakt.» Hans lidelse og død på korset var mer enn nok til å betale prisen for alle våre synder. For å sikre vår frelse vil det aldri bli behov for noe annet offer.
Likevel, for å etablere og bygge menigheten kreves det fortsatt smerte. Jesus lider ennå i dag for menigheten, men nå gjennom sitt legeme av menn og kvinner hvor Han bor i deres hjerter.
Kjære leser, dette betyr; deg. Jesus vil bygge sin menighet. Men hvis du ønsker å «tjene Guds hensikter i din generasjon», så er det en pris som du personlig må betale.
En del av denne prisen er forfølgelse. Paulus fortalte Timoteus; “Alle som ønsker å leve et gudfryktig liv i Jesus vil bli forfulgt» (2.Tim.3:12). For å erfare forfølgelse trenger du ikke å være en apostel og reise til fremmede land. Alt du trenger å gjøre er å ønske å leve et gudfryktig liv og du vil garantert oppleve trakassering og mishandling.
Du vil oppleve forfølgelse, og når det skjer så vil det ikke virke fornuftig. Og det vil oppleves veldig urettferdig. Det vil være umulig å fatte hvordan noen kunne tro på bakvaskelsene, ryktene og sladderen om deg, langt mindre starte dem. Du vil komme til å ligge våken om natta, stirre i taket, trygle Gud om å vise deg hva du har gjort som fortjener denne smerten, og rope til Han om styrke til å gå videre.
Det er ingenting noen kan skrive i en bok som vil gjøre det lettere for deg når det skjer. Bare vær forberedt så godt du kan; det vil skje. Og løp inn i Jesu armer når det skjer. Vær ydmyk nok til å lære av dine feil, men bli ikke forkrøplet av dem. Rett opp det som trengs å rettes opp i livet ditt og avvis fristelsen til å legge all skyld på deg selv. Motstand betyr ikke nødvendigvis at du har gjort feil. Det kan godt skyldes at du har gjort noe rett. I det minste kan det bety at du alvorlig ønsker å leve et gudfryktig liv i Jesus Kristus – og det er ikke så galt, er det vel?
Når forfølgelse skjer, søk i skriftene etter hjelp til å takle det. Jesus og Peter og Johannes gav alle gode råd om dette emnet! Dykk ned i Davidsalmene; de vil bli så levende for deg som aldri før. Be. Husk at dine fiender er ikke kjøtt og blod; de er ondskapens åndelige krefter i de himmelske sfærer. Ikke slå ut mot kjøtt og blod. Slå tilbake mot disse åndelige kreftene; slå dem der hvor det gjør vondt ved å omfavne troen, håpet og kjærligheten i hjertet ditt. Og fortsett å ofre av din tid, lidenskap, og energi for menigheten. Når alt kommer til alt så er det dette fienden forsøker å stoppe.
Skriv denne frasen i ditt hjerte for å forberede deg for denne dagen: «Så da, de som lider i henhold til Guds vilje, skulle overgi seg til deres trofaste Skaper og fortsette å gjøre godt» (1.Pet.4:19). I den endelige analysen er dette den eneste responsen som er verdt å ta vare på.
Selvfølgelig er det ikke slik at dine «lidelser i Kristus som en fortsettelse i Hans legeme» nødvendigvis skjer i form av forfølgelse. Da Paulus listet opp «trøbbel, hard jobbing, smerte, å bli slått, satt i fengsel og folkeoppstand» som bevis for at han var en tjener for Kristus, la han også til «hardt arbeid og søvnløse netter» på lista. Han konkluderte med at han var både «sorgfull, glad og fattig, men gjorde likevel mange rike, eide ingenting, men eide likevel alt» (2.Kor.6:3-10). Mesteparten av lidelsene du kommer til å lide for menighetens skyld vil være av dette slaget.
Enten du sår for fremtiden eller erfarer menigheten i nåtiden, så vil mye av dine lidelser handle om små avgjørelser som dreier seg om selvfornektelser. Vil du ofre en stille kveld som du hadde sett frem til for å hjelpe noen som har det vondt og trenger oppmuntring og hjelp? Vil du faste for andre? Vil du være villig til være sent oppe om kvelden eller stå opp tidlig om morgenen for å be for dem? Vil du ha mot til å oppsøke andre når du er bekymret for noe deres liv? Vil du ha ydmykhet nok til å lytte til andre når de bekymrer seg noe i ditt eget liv? Vil du dele finansielle ressurser for å hjelpe brødre og søstre som har det trangt? Vil du fornekte deg preferanser som din favorittmat, yndlings-underholdning, en ryddig dagligstue – for å gi plass i livet ditt slik at andre passer inn? Et liv som er bygd på slike små avgjørelser vil aldri gjøre deg fortjent til en prominent plass i fremtidige utgaver i «Boken om Martyrene», men de vil posisjonere deg for en plass i menigheten som Jesus bygger.
Dine motiver vil bli testet! Hvis du ønsker relasjoner for din egen skyld vil resultatet til slutt vise seg å bli utrivelig for deg. Den «alternative kristne livstilen» som du drømmer om, vil være utenfor din rekkevidde. Hvis du er åndelig ambisiøs og vil være i «Guds frontlinjebevegelse i endetiden» og gå inn i historien som en «har gjort store ting for Gud», så kommer du til å feile – og sannsynligvis vil du være blant dem som forfølger menigheten. Men hvis du ganske enkelt ønsker å ta opp ditt daglige kors og følge Jesus – hvordan kan du feile da? I den slags liv er det ikke snakk om «suksess» eller «fiasko» - da handler om tillit og lydighet og seighet. Hvis det er noe du ønsker å få ut av det, kan du feile (og forhåpentligvis gjør du det). Men hvis du simpelthen forsøker å adlyde de to største budene – elske Gud med alt du har fått og elske andre inderlig og selvoppofrende – da er det ingenting på jorda som kan stoppe deg.
Uansett hvilken rolle Gud har for deg, vil det kreve utholdenhet av deg. Du vil bli nødt til å fortsette å adlyde Ham selv om det ikke ser ut til å «fungere». Som forfatteren av Hebreerbrevet skrev; du må fortsette å være «sikker på det som du håper på og sikker på det som du ikke ser.» Du må imitere tros-eksemplene på dem som har gått foran deg;
«I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland. Hvis det var landet de dro ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vende tilbake. Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en by ferdig til dem.» (Heb.11:13-16)
Så hold ut! Nekt å gi opp. Nekt å bli tvunget eller bli skamfull eller bestukket eller skremt til taushet. Hold ut fremover. Fortsett å søke den bedre byen!
*******
«Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.» «La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.» (1.Kor.15:58 og Gal.6:9).
Amen. Kom, Herre Jesus!